Ortose

[Endret 8/06]

En ortopedisk ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan.

Eksemplene på ortopediske ortoser nedenfor er ikke uttømmende. 

Antall
[Endret 1/03, 9/06]
Ortoser varer vanligvis i ett eller flere år. Hvis NAV lokalt mottar søknad om mer enn to nye hjelpemidler innenfor en 12 måneders periode bør det bes om en medisinsk begrunnelse for den hyppige utskiftingen.

I enkelte tilfeller kan medlemmet ønske hyppig utskifting av hjelpemidlet av hygieniske årsaker, hjelpemidlet blir ”skittent”. Slike problemer bør løses på andre måter, ved at hjelpemidlet utstyres med varetrekk/overtrekkshansker og lignende som er vaskbart eller som kan skiftes uten at hele hjelpemidlet skiftes ut. Belter/garneringer kan skiftes uten at hele hjelpemidlet skiftes ut.

Behandlingshjelpemidler
[Endret 11/04, 9/06]
Ortopediske ortoser har som sin hovedfunksjon å erstatte eller gjenopprette en tapt funksjon i en bevart legemsdel i bevegelsesorganene. Andre ortoser kan ha som funksjon å forhindre kontrakturer, dempe spasmer, dempe smerter, forbedre de hygieniske forholdene og lignende begrunnelser (behandlingshjelpemidler). Folketrygden yter ikke stønad til dekning av utgifter til behandlingshjelpemidler.

Betegnelsen behandlingshjelpemidler omfatter en rekke typer hjelpemidler som brukes ved medisinsk eller fysikalsk behandling, eksempelvis respirator, blodtrykksmåler, TNS-apparat og kompresjonsplagg. Ulike typer ortoser som brukes til behandling vil også være å anse som behandlingshjelpemidler, for eksempel frakturortoser, spasmedempende ortoser, kontrakturmotvirkende ortoser, treningsortoser, smertedempende ortoser og hygieneforbedrende ortoser. Leddstabiliserende ortoser som ikke er til varig, aktiv bruk er også å regne som behandlingshjelpemidler.

Behandlingshjelpemidler er ofte prefabrikkerte (industrielt masseproduserte), mens ortopediske hjelpemidler oftest er håndlaget enkeltvis ved et ortopedisk verksted. Det finnes imidlertid eksempler på spesialbygde behandlingshjelpemidler og prefabrikkerte ortopediske hjelpemidler. Medlemmer med behov for behandlingshjelpemidler er ofte innlagt på institusjon, mens brukere av ortopediske hjelpemidler ofte bor hjemme i en vanlig bolig. Men eksempler på det motsatte er ikke uvanlig.  Det er hensikten med bruken som viser om en ortose er et behandlingshjelpemidler.

Folketrygden yter ikke stønad til dekning av utgifter til behandlingshjelpemidler. Når et medlem som er innlagt på institusjon trenger et prefabrikkert hjelpemiddel, må NAV lokalt derfor vurdere hensikten med bruken av hjelpemidlet grundig.

Brokkbind
Se Støttekorsett.

Dropfotortose
[Endret 2/06, 9/06]
Dropfotortose benyttes ved lammelse av fotens løftemuskulatur. Utgifter til anskaffelse av dropfotortose kan dekkes.

Elektrisk dropfotortose (dropfotstimulator, peroneusstimulator) kan dekkes dersom det godtgjøres at stimulatoren er nødvendig for å kunne gi brukeren en vesentlig bedre gangfunksjon enn ordinær dropfotortose. Det ytes kun stønad i tilfeller hvor ordinær dropfotortose ikke har gitt, eller forventes å kunne gi, et akseptabelt funksjonsnivå.

Elektrisk dropfotortose må rekvireres av relevant avdeling ved regionalt helseforetak med spesiell kompetanse. Rekvirerende lege må ved observasjon (enten ved innleggelse eller ambulant oppfølging) forsikre seg om at brukeren får nødvendig opplæring, utprøving og senere oppfølging, samt at medlemmet har nødvendig evne og motivasjon for å bruke slik ortose.

Folketrygden dekker kun utgifter til nødvendige batterier ved utlevering. Senere utgifter til batterier dekkes ikke. 

Dynamisk ortose
Dynamiske skinnesystemer til bruk ved klumpfot (pes equino-varus) hos barn består av flere enheter. Utskifting av komponenter/enheter må skje i takt med barnets vekst. Utgifter til anskaffelse av dynamisk ortose kan dekkes.

Egenbetaling
[Endret 1/03, 2/06]
Når spesialsko eller spesialsydd ortopedisk fottøy monteres fast på en ortose, skal medlemmet avkreves egenbetaling som ved anskaffelse av ortopedisk fottøy. Det skal også avkreves egenbetaling når det skiftes til nytt fottøy på en brukt ortose.

Frakturortose
Frakturortose brukes ofte ved behandling av brudd. Utgifter til anskaffelse av frakturortose dekkes ikke etter denne forskrift, da det ved fraktur (brudd) ikke foreligger en varig funksjonsforstyrrelse. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utvikle seg varig funksjonsforstyrrelse dersom bruddet ikke behandles. Utgiftene til anskaffelse av frakturortose dekkes av sykehuset.

Halskrave
[Endret 5/03]
Utgifter til anskaffelse av halskrave kan vanligvis ikke dekkes, da varighetskravet ikke anses oppfylt. I noen tilfeller vil behovet for halskrave kunne være varig, for eksempel hos revmatikere med påvist glidning i cervicalcolumna eller hos personer med prolaps i cervicalcolumna som ikke kan opereres. I slike tilfeller vil halskraver være å anse som ortopediske hjelpemidler.

Hodehjelm
[Tilføyet 6/06]
Hodehjelm regnes som et teknisk hjelpemiddel, og ikke som et ortopedisk hjelpemiddel. Søknadene skal rettes til hjelpemiddelsentralene.

Hofteabduksjonsortose
[Endret 1/04]
Hofteabduksjonsortoser benyttes ved behandling av små barn for å hindre utvikling av hofteleddsdysplasi/-luxasjon. Behandlingstiden kan variere fra noen uker til noen måneder. Varighetskravet er ikke oppfylt. Sosial- og helsedepartementet har imidlertid bestemt at disse hjelpemidlene kan dekkes etter § 10-7 i på grunn av hjelpemidlenes avgjørende betydning for å hindre senere funksjonshemming.

Fra 1. januar 2004 har helseforetakene ansvaret for å dekke utgiftene til Freykas pute da dette er et behandlingshjelpemiddel som tilpasses uten at det er behov for assistanse av ortopediingeniør i tilpasningsprosessen.

Håndleddsortose (håndleddsstøtte)
[Endret 11/04]
En ortopedisk håndleddsortose skal stabilisere leddet i en funksjonell stilling, f.eks. hos revmatikere. Brukeren blir dermed i stand til å utføre gjøremål som det er vanskelig eller umulig å utføre uten en håndleddsortose. Utgifter til anskaffelse av slik håndleddsortose kan dekkes.

Dersom en håndleddsortose brukes til å hindre utvikling av kontrakturer, dempe spasmer, bedre hygieniske forhold eller passiv lindring av smerter viser bruken at håndleddsortosen er et behandlingshjelpemiddel. Utgifter til anskaffelse av behandlingshjelpemidler dekkes ikke av folketrygden. 

Kneortose (ortose ved instabilt kne)

Kneortose benyttes bl.a. ved korsbåndskade og skade av sideligament, samt ved nevrologiske lidelser som ved polio-sequele, hemiplegi og ryggmargsbrokk. Når det er oppstått varig instabilitet i kneledd og en feilfunksjon av vesentlig grad, vil det være aktuelt å bruke kneortose varig. Utgifter til anskaffelse av kneortose i slike tilfeller kan dekkes. Kneortose som brukes kun ved idretts-/mosjonsaktivitet dekkes ikke, se Nødvendig.

Kompresjonsstrømpe (elastisk strømpe)
Det ytes ikke stønad til kompresjonsstrømpe eller elastisk bind.

Redresserende korsett
Redresserende korsett brukes ved behandling av scoliose (sidekrumming av virvelsøylen). Utgifter til anskaffelse av redresserende korsett kan dekkes.

Redresserende betyr at ortosen, enten ved bruk av fjæranordninger eller på grunn av sin spesielle form, skal hjelpe til å forme (dressere) f.eks. en ryggsøyle mest mulig tilbake mot normaltilstanden.

Prefabrikerte overekstremitetsortoser
Prefabrikerte overekstremitetsortoser til medlemmer med Reumatoid arteritt kan og reguleres etter §9a

Nattortose
[Tilføyd 1/06]

Nattortoser vil så godt som alltid være behandlingshjelpemidler. Unntakene er ortoser til behandling av klumpfot (pes equino varus) eller hofteleddsdysplasi/hofteleddsluksasjon. Departementet har besluttet at utgifter til ortoser for behandling av disse lidelsene hos små barn skal dekkes av folketrygdens midler.

Sitteortose
[Endret 2/03, 6/06]

Sitteortose regnes som et teknisk hjelpemiddel, og ikke som et ortopedisk hjelpemiddel. Søknadene skal rettes til hjelpemiddelsentralene.

Støttebandasje ved lymfødem
[Endret 6/01]

Støttebandasje ved lymfødem er ikke et ortopedisk hjelpemiddel. Det er mulig å få stønad til utgifter til slike bandasjer etter § 6  3, Grunnstønad.

Støttekorsett
[Endret 6/01]
Det ytes stønad til såkalte høye og middels høye spile-/støttekorsett.

Det kan også ytes stønad til spesialsydd/-tilpasset korsett ved massivt abdominalbrokk.

Det ytes ikke stønad til bekkenløsningsbelte eller lavt lumbalt støttekorsett (støttebelte/brokkbind). Unntak kan gjøres dersom rekvirenten finner at det på grunn av kroppsform, deformitet eller alvorlighetsgrad er nødvendig å spesialsy/-tilpasse lavt lumbalt støttekorsett eller bekkenløsningsbelte hos ortopediingeniør. 

Tre-punktskorsett
[Endret 6/01]
Bruk av tre-punktskorsett (hyperekstensjonskorsett) o.l. er som oftest kortvarig og inngår som ledd i sondering med henblikk på videre behandlingsstrategi. Utgifter til anskaffelse av tre-punktskorsett kan i slike tilfeller ikke dekkes av trygden.

Når tre-punktskorsett i særlige tilfeller benyttes varig, dvs. mer enn 2 - 3 år, kan utgifter til anskaffelse dekkes.

Tilbehør
[Endret 9/06]
Ved proteser og ortoser dekker folketrygden kun utgifter til nødvendige batterier eller ladeapparat med nødvendige akkumulatorer ved utlevering. Det ytes ikke stønad til senere anskaffelse av batterier eller ladeapparat/akkumulator. Det kan gjøres unntak ved særlig kostbare batterier, f.eks. til en armprotese.

Trykkavlastende ortose
[Tilføyet 9/05]
En trykkavlastende ortose vil som oftest være et behandlingshjelpemiddel, og ikke et ortopedisk hjelpemiddel. Varighetskravet vil som regel heller ikke være tilfredsstillet. Hvis det eneste formålet med bruken av ortosen er sårbehandling vil ortosen uansett være et behandlingshjelpemiddel.

Enkelte pasienter som har behov for trykkavlastning på grunn av sårproblematikk på en fot kan i tillegg ha ustabilitet i ett eller flere ledd i fot eller ankel. (Eksempelvis Charcot-ledd). Hvis ustabiliteten er så uttalt at gangfunksjonen uten ortose blir utilfredsstillende kan det ytes stønad til stabiliserende ortose selv om ortosen i tillegg har trykkavlastende funksjon.