Gå til Blatchford Norge

§2 Ortopedisk fottøy

[Endret 6/01]
Anskaffelse

[Endret 6/01]
Ortopedisk fottøy anses anskaffet i det året det mottas av medlemmet.

Antall
[Endret 6/01, 2/06, 9/06]
Det kan ikke ytes stønad til mer enn to par ortopedisk fottøy per år. Dette gjelder også ved endring av fabrikkmessig fremstilt fottøy (f.eks. opp-/nedbygging), se forskriftens § 2 første ledd bokstav b.

Stønad til anskaffelse/endring/fornyelse av mer enn to par ortopedisk fottøy per kalenderår, kan kun ytes dersom rekvirerende lege godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av slik art at fottøyet slites mer enn normalt. Det kan i særlige tilfelle også dispenseres til barn i vekst, og ved førstegangs anskaffelse.

Behov for et større antall enn det som opprinnelig var nødvendig, må godtgjøres.

Ved førstegangs anskaffelse kan det gis stønad til fottøy for inntil fire alminnelige bruksområder. I slike tilfeller skal det avkreves vanlig egenbetaling for hvert par fottøy. I de påfølgende årene må medlemmet selv prioritere fornyelsen av de forskjellige typer fottøy innenfor den ordinære antallsbegrensningen. Med alminnelige bruksområder skal forstås:

vanlige innesko eller tøfler / pene innesko / utesko til sommerbruk / utesko til vinterbruk.

Bestemmelsen gjelder også ved førstegangs endring av fabrikkmessig fremstilt fottøy.

Folketrygden dekker utgifter til reparasjon av fottøy selv om det samme år også dekkes utgifter til fornyelse.

Se også Ved anskaffelse og Fornyelse.

Egenbetaling
[Endret 6/01, 2/03, 2/06, 8/06]
Ved anskaffelse av ortopedisk fottøy på grunn av godkjent yrkesskade, dekkes nødvendige utgifter fullt ut første gang medlemmet anskaffer slikt fottøy, se folketrygdlovens § 5-25. Medlemmet må da først legge ut egenbetalingen, for så å få den refundert av trygdekontoret. Merutgifter på grunn av yrkesskade anses kun å foreligge ved førstegangskjøp. Ved senere anskaffelser må medlemmet avkreves egenbetaling, som skal dekke de utgifter medlemmet ellers ville ha hatt til ordinært fottøy.

Dynamisk nattortose (såkalt “nattsko”) til redresserende behandling av pes adductus eller pes equino-varus (klumpfot) hos barn, anses som ortose og er fritatt for egenbetaling. For fottøy som benyttes om dagen ved ovennevnte diagnoser skal det avkreves egenbetaling.

Når det gis dispensasjon etter bestemmelsen i andre legg for barn i vekst eller på grunn av funksjonsforstyrrelsens art betales det vanlig egenandel for de to første parene, utgiftene til fottøy ut over to par pr. kalenderår dekkes fullt ut.

Fabrikkmessig fremstilt fottøy
[Endret 6/01]
Se Ortopedisk fottøy.

Fornyelse
[Endret 6/01]
Det forutsettes at ortopedisk fottøy er av slik kvalitet at de holder i minst ett år. Det kan derfor som hovedregel ikke ytes stønad til fornyelse av ortopedisk fottøy før det er gått ett år.

Det må alltid vurderes om fornyelse er nødvendig, om det kan begrunnes i at fottøyet er utslitt eller fordi det av medisinske grunner (f.eks. på grunn av funksjonsforstyrrelsens art og utvikling) må erstattes.

Verksted/leverandør skal alltid vurdere om reparasjon/vedlikehold kan utføres i stedet for å anskaffe nytt fottøy.

Ortopedisk fottøy
[Endret 1/03, 2/03, 7/03, 7/04, 9/04, 11/04, 2/06, 5/06, 9/06]
Ortopedisk fottøy er forarbeidet for personer med fotdeformiteter, fotlidelser eller assymmetrier i føtter eller ben.

Ortopedisk fottøy som er spesialsydd for medlemmet, se forskriftens § 2 første ledd bokstav a. Kalles også spesiallaget ortopedisk fottøy, eller individuelt fremstilt fottøy.

Dette er fottøy som er fremstilt etter individuell måltakning, ofte gipsavstøpning eller annen metode for kopiering av føttene. På grunnlag av dette fremstilles en lest (skolest). På lesten lages en fotseng. Utenpå lest og fotseng lages overlær og såle. Fotseng, overlær og såle utgjør til sammen det spesialsydde fottøyet.

Fabrikkmessig framstilt fottøy som erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy, se forskriftens § 2 første ledd bokstav c. Kalles ofte spesialfottøy eller spesialsko. Medlemmet anses berettiget til stønad til slike spesialsko når alminnelig fottøy ikke kan benyttes, forutsatt at vilkåret om en varig og vesentlig funksjonsforstyrrelse er oppfylt. Se for øvrig veiledning i Vedlegg 2 til § 10–7 bokstav i.

Dette er fottøy som er fremstilt på fabrikkfremstilte  lester, men  i ukurante fasonger med tilstrekkelig volum og bredde til unormale føtter. Overlær og såle kan være forsterket og i spesialkvaliteter som ikke er tilgjengelig i vanlig butikk. Sømmer kan være utformet og/eller plassert på en slik måte at sømmene ikke skal forårsake sår.

Det kan være nødvendig å endre spesialfottøy, se Tilpassing/endring.

Når spesialskopar splittes som følge av ulik fotstørrelse dekker trygden ekstrakostnadene fullt ut.

Dersom medlemmet kan benytte fabrikkmessig fremstilt ortopedisk fottøy (spesialsko), dekkes ikke merutgifter ved kjøp av spesialsydd fottøy.

NAV Drift og Utvikling har inngått avtaler om hvilke skomodeller som kan leveres som fabrikkmessig fremstilt fottøy som erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy (spesialsko). Det kan ikke ytes stønad til andre skomodeller enn de som er godkjent av NAV Drift og Utvikling.

Alminnelig fottøy. Kalles i enkelte sammenhenger egenanskaffet fottøy. Egenanskaffet fottøy monteres av og til på ortoser. Utgiften til egenanskaffet fottøy montert på ortose dekkes av medlemmet selv.

Alminnelig fottøy føres i skoforretning/sportsforretning e.l.. Dersom medlemmet kan benytte alminnelig fottøy, foreligger ikke rett til stønad til ortopedisk fottøy, se dog Tilpassing/Endring. Dette gjelder også salg eller formidling av slikt fottøy gjennom ortopedisk verksted eller forhandler. Når et medlem kan benytte alminnelig fottøy, kan det heller ikke utleveres ortopedisk fottøy (spesialsko eller spesialsydd fottøy) til medlemmet for folketrygdens regning. Ved ulik fotstørrelse kan det ytes en form for stønad, se forskriftens Kapittel III. (Splittede skopar)

Sko til fotsenger. Forsøk på tilpasning av fotsenger i alminnelig fottøy som medlemmet tidligere har benyttet uten fotsenger fører ofte til at det kan bli trangt inne i fottøyet. Dette gir ikke rett til å få dekket utgifter til innkjøp av fottøy av folketrygdens midler. Hvorvidt det er nødvendig å kjøpe vanlige sko som er mer romslige, gå opp i skonummer, anskaffe sko med løse innlegg eller sko som er produsert med tanke på å gi rom for innlegg er i denne sammenhengen uten betydning. Når bruk av fotsenger skaper behov for mer romslige sko skal medlemmet selv bekoste disse skoene.

Det kan hende at rekvirenten angir andre praktiske årsaker til at det er nødvendig med spesialsko til fotsenger, for eksempel at det er nødvendig med forsterkede/ekstra solide sko for at fotsengene skal få fullgod effekt. Dette gir heller ikke rett til stønad til spesialsko. Ekstra solide sko kan blant annet kjøpes i vanlige skoforretninger. Poenget er at bruk av fotsenger i seg selv ikke gir rett til stønad til spesialsko. Forskriften beskriver (definerer) spesialsko som fabrikkmessig framstilt fottøy som erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy. Spesialsko til fotsenger dekkes ikke av denne formuleringen. Det vises til Vedlegg 2.

Fottøy til idretts/mosjonsaktivitet. Til barn og unge under 26 år kan det også ytes stønad til dekning av merutgifter til fottøy for idretts-/mosjonsaktiviteter tilsvarende spesialprotese, se Spesialprotese. Et nødvendig antall fottøy til slike bruksområder dekkes av folketrygden uten at fottøyet inngår i beregningen av antall anskaffelser per år. Ved slike anskaffelser skal det avkreves egenbetaling for hvert enkelt skopar.

Allergi mot kromgarvet lær. Hvis allergisk lidelse umuliggjør bruk av vanlige sko utgjør dette en vesentlig funksjonsforstyrrelse. Ved slike lidelser kan det derfor ytes stønad til spesiallaget ortopedisk fottøy. Det må foreligge uttalelse fra spesialist i hudsykdommer som godtgjør en alvorlig allergi.

Kombinasjon av fottøytyper. Det kan forekomme at et medlem kan nyttiggjøre seg spesialfottøy etter forskriftens § 2 første ledd bokstav c i sommerhalvåret, men at det ikke lar seg fremskaffe egnet spesialfottøy til vinterbruk. I slike tilfeller kan det innenfor antallsbegrensningen ytes stønad til både spesialfottøy og individuelt fremstilt fottøy.

Store føtter. Personer med spesielt store føtter vil kunne ha merutgifter til anskaffelse av fottøy. Store føtter kan ikke anses å være en funksjonsforstyrrelse i støtte- og bevegelsesorganene. Det kan derfor ikke ytes stønad til spesialsydd fottøy til personer med spesielt store føtter.

Spesialsydd/-laget (individuelt forarbeidet) ortopedisk fottøy
[Endret 6/01]
Se Ortopedisk fottøy.

Tilpassing/endring
[Endret 6/01, 2/03]
Utgifter til tilpassing/endring av alminnelig fottøy kan dekkes, se forskriftens § 2 første ledd bokstav b. Det er kun utgiftene til endring av slikt fottøy som dekkes etter denne bestemmelse, ikke utgiftene til anskaffelse. Tilsvarende tilpassing/endring kan også foretas på fabrikkmessig framstilt fottøy som erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy.

Tilpassing/endring kan skje i form av:

 

-

oppbygginger for benlengdeforskjeller

 

-

oppbygginger i form av såkalt løscher- eller rullesåle for å minske belastninger og slitasjeforandringer i ankel-, fot- og tåledd

 

-

Utbygginger på skosåle for ytterligere å stabilisere fot- og ankelledd.

 

-

endringer eller ytterligere forsterkninger på overlær

 
Utgifter til skråkile på hæl ved vanlig plattfot dekkes ikke.

For antall tilpassinger/endringer i året, se Antall.